NORSK ER NORSK - sånn er det med den saken!

Hei, hei!

I dette blogginnlegget skal jeg først og fremst diskuterer fordeler og ulemper med det norske skriftspråket, og den norske talemåten.

Fra ca. 1500 til ca. 1850 var dansk det eneste skriftspråket i Norge. I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, og unionen med Danmark tok slutt. Norges selvstendighet ble ofte diskutert på 1800 – tallet, og mange ble opptatt av at Norge måtte ha sitt eget skriftspråk siden vi hadde blitt uavhengige. Ivar Aasen og Knud Knudsen har spesielt satt sitt preg på språkutvikling. Ivar Aasen står bak nynorsk, mens Knud Knudsen står bak bokmål. Det var en stor språkdebatt, men de klarte ikke å utpeke en av de til “vinnere”, så derfor endte språkdebatten med to «vinnere», både Ivar Aasen og Knud Knudsen. Grunnen til at vi i dag må lære både nynorsk og bokmål, er fordi begge skriftspråkene er offisielle skriftspråk i Norge. Talespråket har også utviklet seg. Før så snakket alle nordmenn dansk, men etter hvert har det utviklet seg ulike variasjoner av norsk og dansk. I byene ble det vanlige å snakke en form for dansk, mens på landsbygda snakket folk stort sett forskjellige norske dialekter.

Ivar Aasen og Knud Knudsen: 

Selv om norsk er majoritetsspråket i Norge, så snakker ikke alle likt. I Norge har vi mange ulike variasjoner av det norske språket, både geolekter, dialekter, sosiolekter og standardtalemåter. Men hva er forskjellene på disse ulike talemåtene? Geolekter og dialekter er omtrent det sammen. Det er en variant av nasjonalspråket som blir utviklet innen for et mindre språkområde. Talespråket formes av miljøet og geografien er den viktigste faktoren i utvikling av dialekter. Sosiolekter, derimot, dannes av ulike samfunnsklasser eller sosiale klasser, et eksempel er arbeiderklassen.

I tillegg har vi et talespråk med offisielle regler for hva som er korrekt talemåte. Dette kalles standardtalemål. I Norge har vi ikke noen formel standardtalemål, men fordi både bokmål og nynorsk kan uttales, kan vi si at vi har to standardtalemål. Et eksempel hvor standardtalemål blir brukt, er på TV, som regel foregår dette på bokmål, men noen programledere/nyhetsreportere snakker nynorsk. I tillegg er bokmålsnært talemåte førstespråket til mange nordmenn, men generelt i Norge har vi ikke noen regler for hva som er rett eller gal talemåte. Man kan si hva man vil, bare man ikke skriver det.

Det finnes både fordeler og ulemper når det kommer til det norske skriftspråket og den norske talemåten. Ulempene med å ha to skriftspråk er at det er vanskelig å prioritere begge formene, mange mener heller vi burde fokusere mer på engelsk. Det er dyrt og komplisert, fordi alle lærerbøker, offentlige dokumenter og annen viktig informasjon må være på begge språk. Det er også lett å blande mellom bokmål og nynorsk når man skriver tekster. I tillegg til ulempene er det også noen fordeler. Vi nordmenn kan velge det skriftspråket som ligner mest på dialekten vår, vi tar vare på en viktig del av vår kultur og vi holder på tradisjonen og historien vår.

Talespråket, i likhet med skriftspråket, har også ulemper og fordeler. Ulemper med det norske talespråket er at man lett kan misforstå hverandre, enkelte ord og utrykk er vanskelig å forstå, og man kan lett blande ulike dialekter. Det vil også være vanskeligere for innvandrere å forstå de ulike dialektene, og det kan være vanskeligere å lære norsk når det er så mange dialekter og sosiolekter. Noen fordeler med det norske talespråket er at de ulike kulturene/stedene skiller seg ut enten ved dialekter eller sosiolekter. I tillegg bevarer vi ulike kulturer, verdier og tradisjoner i det norske samfunnet.

Som sagt, begynte det norske skriftspråket å endre seg etter at vi ble uavhengige fra Danmark og etter at vi hadde fått vår egen grunnlov. At vi i dag har to offisielle skriftspråk og mange ulike dialekter er både positivt og negativt. En av ulempene er at det er lett å blande og vanskelig for andre å forstå, mens en av fordelene er at vi tar vare på vår kultur og våre tradisjoner.

Håper dere likte innlegget, snakkes!

-       -   Ida;)

Kilden jeg har brukt er:

·        - Dahl, Brit Helen m.fl. (2013) Grip Teksten. Oslo. «H. Aschehoug & Co.»