Chicks sier "lissom", dudes sier "fuck"

Hallo bloggen! I dag skal jeg skrive om hva betydningen av kjønn, alder og sosial bakgrunn har å si for måten du snakker på.

Den språklige sosialiseringen styrer språkbruken i Norge. Menneskene lærer å fungere i et samfunn, og får kjennskap til regler man skal følge. Miljøet du vokser opp i, og venner du omgås, preger måten du snakker på.  Derfor består det norske talespråket av mange dialekter, og en dialekt består av sosiolekter og gruppespråk. Det er også forskjeller i språket i storbyer, for eksempel på vestkanten og østkanten i Oslo.

Byer har forskjellige utgaver av språket, og det blir kalt sosiolekter. Sosiolekter blir påvirket av kjønn, status og tilhørighet. Før i tida snakket kjøpmenn og arbeidere forskjellige sosiolekter. Nå i nyere tid har sosiolekter blitt mindre tydelige enn før, men det er fortsatt forskjellige sosiolekter i storbyer. En fra vestkanten snakker ofte annerledes enn en fra østkanten. Dette kan være på grunn av tilhørigheten. Damer snakker ofte penere enn menn. Mange mener dette er fordi menn ofte vil være tøffere, og da bruker de mer banning og slanguttrykk enn kvinner. Disse kjønnsrelaterte forskjellene i språkbruken brukes mest av eldre aldersgrupper. Yngre kvinner i dag bruker flere banne slanguttrykk. Hvorfor har det blitt sånn? Mange yngre kvinner mener at de blir påvirket av mennene. Før i tiden brukte ikke så mange menn så mye banning. 

Ungdommer skaper endringer og sitt særpreg på dialekter. Det kalles slang. Slang er ingen dialekt, hvis ungdommer holder på slangen til de blir eldre, kan det bli en dialekt. Dette fører til at ungdommer får sitt eget gruppespråk.  Innvandrerungdom har også laget sitt eget språk som kalles kebabnorsk. Dette språket blir benyttet i østre deler av Norge.  Ungdomsspråket åpner for egen kommunikasjon med ungdommer, slik at voksne mennesker ikke forstår. Det gjør også at ungdommer lærer flere kulturer, fordi de får flere utenlandske ord i kebabspråket. Dette kan føre til at ungdomsspråket kan ta over, slik at man får enda flere utenlandske ord i språket. Som for eksempel “walla” som betyr lover/sverger som kommer fra arabiske og urdu. Ungdomsspråket kan også føre til at ungdom bruker dette språket med voksne, og da kan det oppstå misforståelser siden voksne ikke er så kjent med ungdomsspråkuttrykk. På den måten kan Norge miste litt av den norske kulturen og tradisjonen, men dette åpner også for å lære flere kulturer og bli mer flerkulturell.

Fagfolk er i en gruppe for seg selv, akkurat som ungdomsspråk. De har egne uformelle uttrykk som gjør at de skiller seg ut, og at andre ikke forstår hva de mener. Dette språket blir kalt sjargong.  Eksempler på slike ord er “trafo for transformator” eller “panorere”. Sjargong er effektivt og rasjonelt for fagfolk, men dersom fagfolk bruker disse ordene utenfor faggruppen vil det skape problemer med kommunikasjon.

Bloggere skriver mer dialekt, ofte blander de dialekt og normalspråk. Mange bloggere føler seg friere når de blander mellom dialekt og normalspråk, men dette kan få en negativ virking, fordi de kan begynne å bruke dette språket på skolen. Det kan føre til dårligere karakterer i norsk spesielt.

Som en konklusjon har betydningen av kjønn, alder og sosial bakgrunn mye å si for hvordan du snakker. Den språklige sosialiseringen, sosiolekter, slang, ungdomsspråk, fagspråk og bloggerspråk har alle forskjellige måter å snakke eller skrive på.

Vi snakkes, Kristine:)

Kilder:

- Sosiolekt, lest 25/3-2014

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sosiolekt

- Dahl, Brit Helen m.fl (2013), Grip Teksten. Oslo. H. Aschehoug  & Co