onsdag 30. april 2014

Et skandinavisk intervju!

I intervjuet under har vi intervjuet to flerspråklige, her er litt informasjon om intervjuobjektene:

Kristina Kvist, 16 år, bor i Oslo, halvt svensk
Språk: norsk og svensk
Hobby: skole og venner

Tobias Grimsgaard, 17 år, bor i Oslo, halvt dansk
Språk: norsk og dansk
Hobby: være med venner og basket

Spørsmålene vi stilte:

1. Hvilket språk snakker dere?
2. Språket deres ligner mye på norsk, men har dere noen ord som er annerledes?
3. Ligner det på engelsk?
4. Hvordan hilser man på deres språk?
5. Når bruker dere språket?
6. Blander dere norsk og språket deres?
7. Hvilket uttrykk syntes dere er finest på deres språk?
8. Hvilke av språkene syntes dere er finest?

Her er intervjuet:

 
- Snakkes ;)
 
 

torsdag 3. april 2014

tirsdag 1. april 2014

Chicks sier "lissom", dudes sier "fuck"


Hallo bloggen! I dag skal jeg skrive om hva betydningen av kjønn, alder og sosial bakgrunn har å si for måten du snakker på.

Den språklige sosialiseringen styrer språkbruken i Norge. Menneskene lærer å fungere i et samfunn, og får kjennskap til regler man skal følge. Miljøet du vokser opp i, og venner du omgås, preger måten du snakker på.  Derfor består det norske talespråket av mange dialekter, og en dialekt består av sosiolekter og gruppespråk. Det er også forskjeller i språket i storbyer, for eksempel på vestkanten og østkanten i Oslo.

Byer har forskjellige utgaver av språket, og det blir kalt sosiolekter. Sosiolekter blir påvirket av kjønn, status og tilhørighet. Før i tida snakket kjøpmenn og arbeidere forskjellige sosiolekter. Nå i nyere tid har sosiolekter blitt mindre tydelige enn før, men det er fortsatt forskjellige sosiolekter i storbyer. En fra vestkanten snakker ofte annerledes enn en fra østkanten. Dette kan være på grunn av tilhørigheten. Damer snakker ofte penere enn menn. Mange mener dette er fordi menn ofte vil være tøffere, og da bruker de mer banning og slanguttrykk enn kvinner. Disse kjønnsrelaterte forskjellene i språkbruken brukes mest av eldre aldersgrupper. Yngre kvinner i dag bruker flere banne slanguttrykk. Hvorfor har det blitt sånn? Mange yngre kvinner mener at de blir påvirket av mennene. Før i tiden brukte ikke så mange menn så mye banning. 


Ungdommer skaper endringer og sitt særpreg på dialekter. Det kalles slang. Slang er ingen dialekt, hvis ungdommer holder på slangen til de blir eldre, kan det bli en dialekt. Dette fører til at ungdommer får sitt eget gruppespråk.  Innvandrerungdom har også laget sitt eget språk som kalles kebabnorsk. Dette språket blir benyttet i østre deler av Norge.  Ungdomsspråket åpner for egen kommunikasjon med ungdommer, slik at voksne mennesker ikke forstår. Det gjør også at ungdommer lærer flere kulturer, fordi de får flere utenlandske ord i kebabspråket. Dette kan føre til at ungdomsspråket kan ta over, slik at man får enda flere utenlandske ord i språket. Som for eksempel “walla” som betyr lover/sverger som kommer fra arabiske og urdu. Ungdomsspråket kan også føre til at ungdom bruker dette språket med voksne, og da kan det oppstå misforståelser siden voksne ikke er så kjent med ungdomsspråkuttrykk. På den måten kan Norge miste litt av den norske kulturen og tradisjonen, men dette åpner også for å lære flere kulturer og bli mer flerkulturell.



Fagfolk er i en gruppe for seg selv, akkurat som ungdomsspråk. De har egne uformelle uttrykk som gjør at de skiller seg ut, og at andre ikke forstår hva de mener. Dette språket blir kalt sjargong.  Eksempler på slike ord er “trafo for transformator” eller “panorere”. Sjargong er effektivt og rasjonelt for fagfolk, men dersom fagfolk bruker disse ordene utenfor faggruppen vil det skape problemer med kommunikasjon.

Bloggere skriver mer dialekt, ofte blander de dialekt og normalspråk. Mange bloggere føler seg friere når de blander mellom dialekt og normalspråk, men dette kan få en negativ virking, fordi de kan begynne å bruke dette språket på skolen. Det kan føre til dårligere karakterer i norsk spesielt.

Som en konklusjon har betydningen av kjønn, alder og sosial bakgrunn mye å si for hvordan du snakker. Den språklige sosialiseringen, sosiolekter, slang, ungdomsspråk, fagspråk og bloggerspråk har alle forskjellige måter å snakke eller skrive på.

Vi snakkes, Kristine:)

Kilder:
- Sosiolekt, lest 25/3-2014
- Dahl, Brit Helen m.fl (2013), Grip Teksten. Oslo. H. Aschehoug  & Co




NORSK ER NORSK - sånn er det med den saken!

Hei, hei!
I dette blogginnlegget skal jeg først og fremst diskuterer fordeler og ulemper med det norske skriftspråket, og den norske talemåten.

Fra ca. 1500 til ca. 1850 var dansk det eneste skriftspråket i Norge. I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, og unionen med Danmark tok slutt. Norges selvstendighet ble ofte diskutert på 1800 – tallet, og mange ble opptatt av at Norge måtte ha sitt eget skriftspråk siden vi hadde blitt uavhengige. Ivar Aasen og Knud Knudsen har spesielt satt sitt preg på språkutvikling. Ivar Aasen står bak nynorsk, mens Knud Knudsen står bak bokmål. Det var en stor språkdebatt, men de klarte ikke å utpeke en av de til “vinnere”, så derfor endte språkdebatten med to «vinnere», både Ivar Aasen og Knud Knudsen. Grunnen til at vi i dag må lære både nynorsk og bokmål, er fordi begge skriftspråkene er offisielle skriftspråk i Norge. Talespråket har også utviklet seg. Før så snakket alle nordmenn dansk, men etter hvert har det utviklet seg ulike variasjoner av norsk og dansk. I byene ble det vanlige å snakke en form for dansk, mens på landsbygda snakket folk stort sett forskjellige norske dialekter.
Ivar Aasen og Knud Knudsen: 
















Selv om norsk er majoritetsspråket i Norge, så snakker ikke alle likt. I Norge har vi mange ulike variasjoner av det norske språket, både geolekter, dialekter, sosiolekter og standardtalemåter. Men hva er forskjellene på disse ulike talemåtene? Geolekter og dialekter er omtrent det sammen. Det er en variant av nasjonalspråket som blir utviklet innen for et mindre språkområde. Talespråket formes av miljøet og geografien er den viktigste faktoren i utvikling av dialekter. Sosiolekter, derimot, dannes av ulike samfunnsklasser eller sosiale klasser, et eksempel er arbeiderklassen.





I tillegg har vi et talespråk med offisielle regler for hva som er korrekt talemåte. Dette kalles standardtalemål. I Norge har vi ikke noen formel standardtalemål, men fordi både bokmål og nynorsk kan uttales, kan vi si at vi har to standardtalemål. Et eksempel hvor standardtalemål blir brukt, er på TV, som regel foregår dette på bokmål, men noen programledere/nyhetsreportere snakker nynorsk. I tillegg er bokmålsnært talemåte førstespråket til mange nordmenn, men generelt i Norge har vi ikke noen regler for hva som er rett eller gal talemåte. Man kan si hva man vil, bare man ikke skriver det.

Det finnes både fordeler og ulemper når det kommer til det norske skriftspråket og den norske talemåten. Ulempene med å ha to skriftspråk er at det er vanskelig å prioritere begge formene, mange mener heller vi burde fokusere mer på engelsk. Det er dyrt og komplisert, fordi alle lærerbøker, offentlige dokumenter og annen viktig informasjon må være på begge språk. Det er også lett å blande mellom bokmål og nynorsk når man skriver tekster. I tillegg til ulempene er det også noen fordeler. Vi nordmenn kan velge det skriftspråket som ligner mest på dialekten vår, vi tar vare på en viktig del av vår kultur og vi holder på tradisjonen og historien vår.

Talespråket, i likhet med skriftspråket, har også ulemper og fordeler. Ulemper med det norske talespråket er at man lett kan misforstå hverandre, enkelte ord og utrykk er vanskelig å forstå, og man kan lett blande ulike dialekter. Det vil også være vanskeligere for innvandrere å forstå de ulike dialektene, og det kan være vanskeligere å lære norsk når det er så mange dialekter og sosiolekter. Noen fordeler med det norske talespråket er at de ulike kulturene/stedene skiller seg ut enten ved dialekter eller sosiolekter. I tillegg bevarer vi ulike kulturer, verdier og tradisjoner i det norske samfunnet.

Som sagt, begynte det norske skriftspråket å endre seg etter at vi ble uavhengige fra Danmark og etter at vi hadde fått vår egen grunnlov. At vi i dag har to offisielle skriftspråk og mange ulike dialekter er både positivt og negativt. En av ulempene er at det er lett å blande og vanskelig for andre å forstå, mens en av fordelene er at vi tar vare på vår kultur og våre tradisjoner.

Håper dere likte innlegget, snakkes!

-       -   Ida;)

Kilden jeg har brukt er:


·        - Dahl, Brit Helen m.fl. (2013) Grip Teksten. Oslo. «H. Aschehoug & Co.»

Engelsk truer norsk språk

Hei igjen, bloggen! I dag skal jeg drøfte ulemper og fordeler om hvordan engelsk truer det norske språket.


Helt siden etterkrigstiden i Norge har vi tatt i bruk ord fra det engelske språket. Vikingene reiste rundt i Europa, og ord ble overført. Nå i de siste 10 årene har det engelske språket hatt en enorm påvirkning på det norske språket, og nye låneord “flommer” inn. Mange er skeptiske til dette, og folk er urolige om det norske språket kommer til å vare.

Tradisjoner, tro og verdier blir overført med språket, og de som kan flere språk vil få tilgang til flere kulturer. De som vokser opp i et flerspråklig miljø blir flerkulturell. Innvandring er en årsak til flerspråklighet. Engelsk er det språket som har hatt størst påvirkning på det norske språket. Spørsmålet “Truer engelsk det norske språket?” Dette kan man med trygghet svare nei på. Engelsk er bare en liten del av det norske språket, og derfor har det ikke en funksjon for majoritetssamfunnet. For det andre er norsk språket Lingua franca. Lingua franca er språket man bruker for kommunikasjon i et land, i dette tilfelle Norge. Når vi er ute og reiser er engelsk Lingua franca.

Det er ungdom som blir påvirket mest av engelsk språket mye på grunn av massemediene. TV, Internett og Radio sprer det engelske språket verden rundt, og Norge tar til seg mye av dette. Mange jobber innen olje og service er nå helt basert på engelsk språket, og engelsk språket sprer seg raskt.


Mange mener at engelsk truer det norske språket. Nye låneord blir stadig importert i vårt språk og brukt i dagliglivet. Ord som “Skateboard”, “Jeans” og “ det å være keen på noe” er låneord fra engelsk som for det meste ungdom praktiserer i dagliglivet. Mange er urolige fordi det norske språket blir mer og mer hvisket ut. Nordmenn har lyst til å beholde den norske kjernen av språket. Vi er stolte av språket vårt, og vi ønsker å beholde det slik uten alt for mye påvirkning.

Mange mener at engelsk påvirkning på det norske språket kommer til vår fordel. Engelsk er et internasjonalt språk som snakkes av mange på grunn av globalisering. Engelsk språket gjør oss i stand til og lettere å gjøre handel på kryss av lande grensene. Ved å kunne engelsk er det lettere og kommunisere med andre mennesker, og lettere å forstå andre kulturer. Nesten alt foregår nå på engelsk. Bruksanvisninger, sanger, Internett og TV foregår på engelsk. Hvis du ikke kan engelsk kan man si at man går glipp av det som skjer i verden. Man deltar ikke i verdenssamfunnet, og det er mye man ikke forstår hvis man ikke mestrer engelsk. 

De fleste innvandrerne som kommer til Norge snakker engelsk. For at vi skal forstå hverandre må vi kunne snakke engelsk. Vi vil at de skal jobbe for oss, derfor må vi kunne forstå hverandre. Samfunnet endres, derfor må språket også det.

For å oppsummere påvirker engelsk norsk språket og andre språk raskere enn noen gang før. Er engelsk en trussel for det norske språket? Det er delte meninger om dette. Noen vil bevare norsk kultur, verdier og tro, og derfor mener de at vi bør bevare språket vårt. Andre meninger er at det ville være til fordel og ha engelsk som førstespråk fordi det gir muligheten til kommunikasjon og handel mellom land. Å kunne engelsk vil også ha fordelen ved at samfunnet fornyer seg, vi kommer oss stadig videre, og det er viktig.

Fabian

Kilder:
*    Vil det norske språket overleve? (ingen dato) Lest 24.03.14 på aftenposten.no
*    Norsk om hundre år? (ingen dato) Lest 23.03.14 på universitetsavisa.no